Mange tror at det å være pilot kun er forbeholdt de som har helt spesielle evner innen matematikk og fysikk, og som har en fysisk og psykisk styrke som er i stjerneklassen. Dette er helt feil. De fleste piloter er helt vanlige mennesker som har valgt et yrke som de trives med uten å være bedre utrustet fra naturens side på verken det ene eller det andre i forhold til andre yrkesgrupper.
Den viktigste faktoren i dag for muligheten av å bli pilot er (dessverre) tilgangen på penger. Utdannelsen er dyr, men det finnes offentlige støtte- eller lånemuligheter via Lånekassen for elever som utdanner seg i Norge. Svenske elever får støtte i CSN på utvalgte helikopterskoler i Sverige. Svenske elever som tar en EASA helikopter utdannelse i USA får også støtte i CSN på samme grunnlag som i Sverige. Også i Danmark får man støtte gjennom SU. Det finnes også visse muligheter for å få noe støtte til utdannelsen gjennom SU hvis man tar en EASA utdannelse i USA.
Tradisjonelt har mange sivile piloter hatt bakgrunn fra Forsvaret. På 1950- og 1960-tallet var det nesten umulig å utdanne seg sivilt, på 1970-tallet forandret dette seg, og fra 1980- og 1990-tallet er det blitt mer vanlig med sivilt utdannede piloter enn med militære piloter. Men Luftforsvaret i de tre skandinaviske landene blir stadig bygget ned og det blir behov for et stadig mindre antall piloter i Forsvaret. Det sier derfor seg selv at de sivile selskapene ikke kan basere seg på å få tak i mange militært utdannede piloter i årene fremover.
Forøvrig forsøker Forsvaret å holde på sine piloter så godt de kan ved bl a å gi dem stadig bedre lønns- og arbeidsforhold. Plikttjenesten etter endt utdannelse er også på hele 14 – 15 år i Danmark og 12 år i Norge. I Sverige inngås normalt kontrakter på 5 år. Selve utdannelsen tar ca 2,5 – 3 år. Fra man begynner utdannelsen som militær pilot til man er ferdig med plikttjenesten går det altså ca 15 – 18 år i Norge/Danmark.
Vi kan derfor slå fast at dagens fly- og helikopterselskaper er helt avhengige av at et stort antall piloter utdanner seg gjennom sivile skoler for at selskapene skal ha nok piloter å ta av i fremtiden.
Boeing og Airbus utgir hvert år omfattende prognoser på bl a behovet for nye piloter i 20 år frem i tid. På flysiden er det enorme tall, mens det på helikopter naturligvis er mye lavere tall fordi helikopter industrien på langt nær er like stor som fly industrien er på verdensbasis. Det man imidlertid kan fastslå er at det verken på fly eller helikopter utdannes nok piloter i dag basert på behovet som beskrives i prognosene for fremtiden.
Airbus utgir ikke egne tall for helikopter piloter. Boeing har gjort så inntil for noen år siden. I 2019 viste prognosene fra Boeing at i tidsrommet 2019 – 2038 vil verden trenge 61 000 nye helikopterpiloter. Holder vi oss til Europa var tallet 13 000 nye helikopterpiloter.
13 000 nye helikopter piloter i Europa frem til 2038 er et veldig høy tall. Jobbmulighetene for helikopter piloter i årene fremover bør derfor være meget gode.